Vil putte penger i gårdsbygninger

Norske bønder ville gitt gårdens bygningsmasse høyest prioritet hvis de kunne investert mer penger, viser en ny undersøkelse. Mange ligger på etterskudd med vedlikeholdet.

Vedlikehold og nyinvesteringer i bygningsmassen topper listen over hva bøndene ville prioritert hvis driftsøkonomien hadde gitt mulighet for økte investeringer, ifølge en undersøkelse utført av Agri analyse for Norges Takseringsforbund (NTF).

På de neste plassene følger maskiner og utstyr og opparbeiding på grunn. Deretter er det et langt sprang ned til de øvrige svaralternativene, som var el-anlegg og brannvarsling, innleid hjelp samt tiltak for bedre arbeidsmiljø, sikkerhet og helse.

De senere årene er det nok mange som har hatt mye fokus på maskiner, så det er positivt at byggenes kvalitet og tilstand nå ser ut til å få mer oppmerksomhet i næringen, sier Bjørn Ludvig Mehlum, leder for avdeling landbruk i NTF.

På spørsmål om hva som er viktigst å få gjennomført aller først svarer tre av ti nyinvesteringer i bygningsmasse. 27 prosent svarer vedlikehold. 16 prosent av bøndene ville først tatt fatt på opparbeiding av grunn, mens én av ti svarer maskiner og utstyr.

På etterskudd

48 prosent av de spurte medgir at de ligger på etterskudd med vedlikeholdet av driftsbygninger. Blant disse oppgir tre av fire at etterslepet utgjør inntil 10 år. 18 prosent anslår at det tilsvarer mellom 10 og 20 år, mens åtte prosent mener det er enda mer.

Vårt inntrykk er at andelen med vedlikeholdsetterslep trolig er enda høyere enn disse svarene viser. Andelen med særlig høyt etterslep ville nok økt hvis man hadde regnet med bygg som er i ferd med å fases ut. Mange bygninger uten drift får forfalle, sier Mehlum.

Han tror denne problemstillingen er særlig aktuell for mindre bruk der melk- og storfeproduksjonen avvikles.

Situasjonen på en del bruk er at melkekvoten er solgt, mens tilhørende driftsbygning blir stående uten aktivitet. Innen storfe er oppgradering til topp moderne produksjon svært kostbart, slik at beslutningen om å satse offensivt ofte sitter langt inne, sier Mehlum.

Det er forståelig hvis ikke vedlikeholdet har førsteprioritet der dette er problemstillingen, mener han.

Samtidig er det trist hvis en pågående omstilling i næringen har som konsekvens at bygningsmasse forfaller.

Blir sjelden taksert

I undersøkelsen er bøndene også spurt om når gården sist ble befart av en landbrukssakkyndig takstmann. Drøyt halvparten svarer enten at dette er mer enn 10 år siden, eller at de ikke vet når det skjedde.

To av ti bønder har hatt takstmannen på besøk i løpet av de siste tre årene. 30 prosent svarer at det har gått mellom tre og ti år siden sist.

Vi mener frekvensen burde vært noe høyere. Det bør alltid foreligge en fersk takst hvis gården skal selges eller overtas på odel, eller ved en skilsmisse, sier Bjørn Ludvig Mehlum i NTF.

Det kan også være nyttig å få en ny takst i forbindelse med større investeringer og bruksendringer, mener han.

Oppgraderte verdier kan for eksempel være gunstig å vise til ved søknad om lån eller reforhandling av rente.

Kontaktinfo

Bjørn Ludvig Mehlum, leder for avdeling landbruk i NTF, telefon 996 41 154

Sist oppdatert 04.09.2017